Om Kirken

Kirken er på mange måter Grenskogens hjerte og helt fra kirken var ny har de som tilhører Grenskogen (oppsitterne) hatt ansvar for kirken. Da statlig kirkemyndighet overtok de fleste kirkene på 1600-tallet ble ikke Vatnås Kirke overtatt og er derfor fremdeles i privat eie. «Almuen på Greenskogen» ble pålagt å holde kirken i stand.

Kirken har sitteplasser til 143 personer, og blir besøkt av mange turister og grupper gjennom året. Kirken er i jevnlig bruk til gudstjenester, bryllup, begravelser og andre kirkelige handlinger. All belysning skjer med stearinlys. Det skapes en særegen stemning når kirketjeneren står i midtgangen og ringer med kirkeklokkene.

 
 

Utvendig er den tjærebeiset og ser ganske liten ut men kommer man inn er tak, vegger og interiør rikt dekorert. Kirken har ikke innlagt strøm og oppvarming på vinteren skjer med vedfyring så bruken i vinterhalvåret er dermed svært begrenset.

Dagens fulltids og fritidsbeboere på Grenskogen er ikke nødvendigvis de mest aktive kirkegjengerne ei heller de som prater stort om at de er eiere av Vatnås Kirke. Det er et moralsk eierskap og de både føler og tar ansvar selv om kirken står fysisk på Rannveig og Olaf Vatnås sin gård. Det faktum at Vatnås Kirke kunne feire 350-års jubileum i 2015 gjenspeiler et ansvar og en dugnadsånd som er holdt i hevd i generasjoner. Driften har alltid vært og er fremdeles basert på frivillig arbeid.

Det er 6 faste gudstjenester i regi av prostiet hvert år i tillegg private arrangementer i form av brylluper ol. Driften har og er fremdeles basert på frivillig arbeid. Kirken mottar ingen tilskudd til driften og alle inntekter bases på leie ved private arrangementer, omvisninger, kollekt ved gudstjenestene og private gaver. Vi som jobber for og med Vatnås Kirke er stolte over at den er en av de best besøkte kirkene i Sigdal. Kirkerommet har en unik atmosfære, og en verdighet som bare må oppleves.

 Photo: Tor Kornstad

Historien

Vatnås kirke på Grenskogen er en laftet korskirke fra omkring 1665.

På stedet har det tidligere ligget en middelalderkirke, men denne forfalt etter svartedauden og Grenskogen var folketom i mer enn 100 år. Man antar kirketomten er lagt til et før-kristent gudehov knyttet til en vannkilde. Da Norge ble kristnet, ble mange hedenske helligdommer gitt en mer “hensiktsmessig” forklaring.

Vatnås kirke, i katolsk tradisjon, har et fargerikt og vakkert interiør som fremdeles er i original stand. Døpefonten er fra 1685 mens altertavlen, prekestol og korskille skåret av Christopher Ridder er fra 1665. Veggdekorasjonene ble malt i 1679 og supplert på 1700-tallet. Deler av dekorasjonene ble overmalt i 1875, også for å harmonere bedre med Protestantismens krav til nøkterne kirkerom. Men takket være et beskyttende støvlag, kunne de gjenoppstå i original stand etter restaurering i 1947.

Krusifikset over døpefonten er fra 1250-1255 og er av de få ting man har greid å bevare fra den gamle kirken. I den gamle kirken stod et relikvieskrin kalt Vatnåsskrinet og var laget i Bergen på 1200-tallet. Originalen står i København. En identisk kopi av det gamle relikvieskrinet står i kirken i dag. Lysekronen er fra tidlig middelalder, ca 1350, og ble funnet i restene av den opprinnelige kirken. Lysskjoldene fra 1683 ble gitt kirken som gave.